Morgontur i det grå.

I dagtidleg tok Kari og eg oss ein tur med våre High comfort og Sprinter disc syklar. High comforten er forresten min, dersom nokon skulle vere i tvil. Og det er pappa som har kjøpt dei til oss, utan at eg var med.. Han har alltid antyda at Kari e den spreke og eg det motsatte, men detta va jo nesten litt drøyt frekt. Men eg kan no i da minsta vera gla han ikkje kjøpte denne: http://www.sykkelbutikken.no/sykkel/hybrid_-atb/montana-max-comfort-dame//

Og da e faktisk veldig forskjell på syklane, hennas e mykje raskare enn min. Før når me har sykla med dei har eg trudd eg bare va mykje dårligare enn ho te å sykla, men so lånte eg hennas sykkel te bussen her ein dag, og då merka eg kor lett den va å sykla fort med, so då fekk eg opp sjøltilliten litt.

Men grunnen te at me sykla va altså den at me sko på Kleppaksla fordi me hadde blitt vekt av at mannen som skifte ut ovnen vår bråkte so heise når han skjærte i veggen og banka og styrte på, og det va umulig å sova igjen. Derfor tok me altså ein morgontur i da fina sommarveret. Eg var først særs trøytt, vertfall når me gjekk oppøve ette at eg va litt kjørt ette å sykla opp den siste bakken, men på heimøveveien var eg svært så opplagt. Så detta kan altså anbefalast. Trur kanskje eg bør ta ein god del fleire sånne tura for å motbevisa pappa sine fordomma mot meg og min fysiske form og interesse for fysisk aktivitet.